Swix har smurt riktig

Vi går på ski raskere, sikrere, stiligere - og med bedre feste. Det kan vi takke noen svenske kjemikere på 1940-tallet for. Resultatet av deres forskning ble selskapet Swix, i dag verdensledende produsent av skismøring.

Når voksmikser møter sekskantede prismer av frosne vannmolekyler oppstår et merkelig fenomen. Noen ville kalle det kjærlighet. Eller ja, friksjon. Andre kaller det kort og godt glid. Uansett hva, så er prosessen som skjer på molekylært nivå når skismøring møter kald snø resultatet av svensk ingeniørkunst. Og en betydelig del av den norske smøringsgiganten Swix sin suksesshistorie.

Nå er skismøring ikke noe moderne påfunn. Menneskets ønske om å kunne gå raskere har eksistert siden skiidrettens begynnelse - uansett om målet har vært å ta igjen jaktbytte, flykte fra dansker i Moraskogene eller presse seg først over mållinjen i et sprintløp. Skienes underside har derfor blitt utstyrt med alt fra bek og harpiks til vaselin. Eller som Fridtjof Nansen foretrakk det, med reinsdyrskinn. Men det var først når en gruppe kjemikere hos Astra på midten av 1940-tallet lyktes med å koke sammen en suksessoppskrift at utviklingen virkelig tok fart.

Det kan virke merkelig at et legemiddelselskap skulle ta på seg denne oppgaven, men selskapets daværende administrerende direktør Börje Gabrielsson var en ivrig skiløper og ville sannsynligvis bare få bedre glid og feste i sporet. Uansett fikk forskerne i oppdrag å sammen med eliteløperen Martin Matsbo utvikle en smøring med mer vitenskapelige metoder. Forskerne beregnet og blandet - og Matsbo testet. I 1946 ble smøringen lansert under navnet Swix.

Til å begynne med fantes Swix i tre forskjellige farger for ulike temperaturer: rød, blå og grønn festesmøring samt blått og rødt klister. Det store gjennombruddet kom under vinter-OL 1948 da alle gullmedaljevinnerne i langrenn hadde smurt med nettopp Swix. Samme år kompletterte man med smøring for skihopp og i 1950 ble sortimentet utvidet med smøring for de alpine grenene.

Ikke langt fra den olympiske hoppbakken i norske Lillehammer ligger siden 1986 Swix sin fabrikk. Forskningsavdelingen med sine laboratorier er derimot samlokalisert med Sintef i Oslo, et av de fremste tekniske forskningsinstituttene i Norden. Der drives all forskning og utvikling innen Swix sine tre forretningsområder tekstiler, staver og smøring.

- Vi har ansvar for forskning og utvikling innen alle våre områder, sier forskningssjefen Lars Karlöf. Vi bruker mye tid på smøring der vi har en total kontroll. Gjennom en kjemisk syntese skaper vi en base som vi bygger sammen med andre råvarer vi kjøper inn, og slik blir det til slutt en smøring som vi produserer i Lillehammer.

Grunnlaget i all skismøring består av voks av ulik opprinnelse. Deretter tilsettes diverse tilsetningsstoffer for å få frem de spesifikke egenskapene man ønsker.

- Når vi starter et nytt prosjekt begynner det med en idé som vi selv eller noen andre har. Det innebærer at vi setter opp en oppskrift, en innholdsfortegnelse omtrent som når du skal bake en kake. Deretter gjør vi prøver på det og setter ut test i forskjellige temperatur- og snøforhold. Smøringen testes av Swix Racing Service team innen både langrenn, skiskyting og alpint som rapporterer tilbake til forskningsavdelingen som i sin tur analyserer resultatet.

Utvikling av en ny smøring er en lang prosess som kan ta opp mot fire år.

- De store revolusjonene tar lang tid og mye ressurser i bruk. Vi setter selvfølgelig opp kriterier for produktet gjennom alle steg. Det gjør at når vi endelig slipper et produkt på markedet da vet vi at det fungerer.

Oppskriftene er naturligvis hemmelige. Det er “Coca-Cola-prinsippet” som gjelder. Til glede for alle nostalgikere finnes de tre opprinnelige fargene rød, grønn og blå fortsatt i sortimentet i dag, nå supplert med flere farger.

- Det fargesystemet er grunnlaget i alt og de facto industristandard i dag. Alle våre konkurrenter har kopiert det. Blå Extra er nå en klassiker. Det har til og med blitt en definisjon på en viss type skiføre. Når du har “Blå Extra-føre” da har du bra glid, bra feste, solen skinner og sjokoladen er passe varm.

Spørsmålet er bare hvor mye mer smøring egentlig kan utvikles.

- Mye er svaret, vi har mye igjen å gjøre, konstaterer Lars Karlöf. Hvorfor vi smører en ski er jo for å optimalisere skiens belegg i forhold til underlaget. Og snø er verdens vanskeligste materiale, det har vi ikke forstått oss på helt ennå. Det som gjør snø så vanskelig er at det er under konstant omvandling. Der jobber vi mye med materialer som kan tilpasse seg og forandre seg ut fra forutsetningene.

På Swix forskningssenter analyserer forskerne blant annet nøye friksjonskoeffisienten. Hva er da det og fremfor alt hva innebærer det for smøringen? Svaret får vi av smøreeksperten Lasse Jonsson på Swix sin norske generalagent Sportmarket.

- Skien har en viss utforming akkurat som snøens overflate. Derimellom har du et belegg som du smører og da får du en viss friksjon mot snøen. Når man snakker om glid da vil man ha så lite friksjon eller så lav friksjonskoeffisient som mulig.

Enkelt sagt handler smøring egentlig bare om to ting: glid og feste. Om snøen er fuktig suges skien fast og gliden blir dårlig, noe som krever en annen type smøring enn om snøen var kald og tørr. Festevoks er et ekstremt komplisert produkt fordi det i det ene øyeblikket skal gi bra glid (lav friksjonskoeffisient) for å i neste gi bra feste (statisk friksjon).

- For en konkurranseløper i klassisk langrenn er begge delene veldig viktige, sier Lasse Jonsson. Derfor tester vi og prøver inn i det lengste for å finne den optimale kombinasjonen. Som amatørskiløper synes man kanskje at man har kanonski når man har bra feste, men skal man konkurrere og det er hundredeler som avgjør da må man også ha et superglid.

Smøring har ofte hatt en avgjørende betydning i skirenn. Det er lett å smøre feil, og det kreves fingerspissfølelse for å få skiene til å gli best. Lasse Jonsson går så langt som å hevde at smøring ikke er en vitenskap, men en kunstform.

Samtidig påpeker han at smøring, ikke bare for eliteløpere men også for alle oss "blåbær", er en forutsetning for å få mest mulig ut av skigåingen.

- Med en perfekt smurt ski får man en utrolig opplevelse uansett om det er en konkurranse eller en vanlig tur i skogen. Man skal ha riktige produkter for den typen skiløper man er, og da finnes det et stort utvalg i dag. Den som har fått teste og sammenligne en optimalt smurt ski mot en upreparert, trenger aldri å fundere lenger. Men vi ser at folk slurver utrolig mye med dette, og derfor jobber vi mye med den biten sammen med våre forhandlere og med egne clinics.

Selvfølgelig har det også vært kritikk mot bruken av skismøring. Da Swix først ble lansert, ble produktene mottatt med skepsis. I senere tid har noen hevdet at skismøring er et overvurdert produkt. I 2005 skrev Leonid Kuzmin, den tidligere langrennsløperen Antonina Ordinas ektemann og på den tiden doktorgradsstudent ved Mittuniversitetet i Östersund, en avhandling der han hevdet at skismøring forårsaker mer problemer enn glede for de fleste skiløpere. I stedet mente han at det var mye bedre å utnytte skiens egne positive egenskaper.

Påstanden var mildt sagt kontroversiell. Hans forskningsresultater ble imidlertid avvist både av Swix og av andre i bransjen.

- Han hadde ikke rett, og han hadde ikke gjort undersøkelsen på en vitenskapelig måte, men trukket forhastede konklusjoner uten at det fantes noe grunnlag for det, sier Lars Karlöf. En annen viktig ting å tenke på er at det han skrev, snarere handlet om skiens struktur i belegget enn om smøring eller ikke smøring, men det har kommet bort i debatten.

Selv om et lite antall konkurranseløpere prøvde å gå usmurt i henhold til Kuzmins anbefaling - noen med suksess må sies - har majoriteten ifølge Lars Karlöf likevel gått tilbake til å smøre igjen. I dag deler de aller fleste oppfatningen om hvilken forskjell riktig smøring kan gjøre for skigåingen.

Det siste tiåret har Swix hatt gode tider. Smøring selger bra. Nærmere førti tonn forlater produksjonslinjene i Lillehammer hvert år, og Swix er i dag verdens største produsent. Konkurrenter finnes, blant andre sveitsiske Toko, tyske Holmenkoll, italienske Rode og svenske Skigo, men disse opererer hovedsakelig på de lokale markedene. Swix er med sine knappe 40 prosent av verdensmarkedet, både når det gjelder rekreasjonsløperen og på konkurransenivå, dominerende.

- Vi vil tro at det skyldes at vi har så høy kvalitet på våre produkter og en slik kontroll i hvert steg av utviklingen. Og også at vi har det mest komplette sortimentet. Smører du med Swix, vil du aldri smøre deg helt bort, sier Lars Karlöf.

Av: Jenny Olsson