Swix har smurt riktig
Vi går stadig raskere på ski, tryggere, stiligere – og med bedre feste. Det kan vi takke noen svenske kjemikere på 1940-tallet for. Resultatet av forskningen deres ble selskapet Swix, i dag verdensledende produsent av skismøring.
Når voksblandinger møter sekskantede prismer av frosne vannmolekyler, oppstår et merkelig fenomen. Noen ville kalt det kjærlighet. Eller ja, friksjon. Andre kaller det ganske enkelt glid. Uansett er prosessen som skjer på molekylært nivå når skismøring møter kald snø resultatet av svensk ingeniørkunst. Og en betydelig del av suksesshistorien til den norske smøregiganten Swix.
Skismøring er riktignok ikke noen moderne oppfinnelse. Menneskets ønske om å kunne gå raskere på ski har eksistert helt siden skisportens begynnelse – enten formålet har vært å gå innpå byttedyr under jakt, flykte fra dansker i Moraskogene eller presse seg først over målstreken i en sprint. Skiens såle har derfor vært behandlet med alt fra bek og kvae til vaselin. Eller, som Fridtjof Nansen foretrakk det, med reinskinn. Men det var først da en gruppe kjemikere hos Astra på midten av 1940-tallet klarte å koke sammen en vellykket oppskrift at utviklingen virkelig skjøt fart.
Det kan virke merkelig at et legemiddelfirma skulle ta på seg denne oppgaven, men selskapets daværende administrerende direktør Börje Gabrielsson var en ivrig skiløper og ønsket sannsynligvis bare bedre glid og feste i sporet. Uansett fikk forskerne i oppdrag å utarbeide en smøring med mer vitenskapelige metoder sammen med eliteløperen Martin Matsbo. Forskerne beregnet og blandet – og Matsbo testet. I 1946 ble smøringen lansert under navnet Swix.
I begynnelsen fantes Swix i tre forskjellige farger for ulike temperaturer: rød, blå og grønn festesmøring samt blått og rødt klister. Det store gjennombruddet kom under vinter-OL i 1948 da alle gullmedaljevinnerne i langrenn hadde smurt med nettopp Swix. Samme år kompletterte man med smøring for skihopping, og i 1950 ble sortimentet utvidet med smøring for de alpine grenene.
Ikke langt fra den olympiske hoppbakken på Lillehammer i Norge ligger Swix-fabrikken siden 1986. Forskningsavdelingen med sine laboratorier er imidlertid samlokalisert med Sintef i Oslo, et av de fremste tekniske forskningsinstituttene i Norden. Der foregår all forskning og utvikling innen Swix’ tre forretningsområder: tekstiler, staver og skismøring.
– Vi har ansvar for forskning og utvikling innen alle våre områder, sier forskningssjef Lars Karlöf. Vi bruker mye tid på smøring, der vi har full kontroll. Gjennom en kjemisk syntese skaper vi en base som vi bygger sammen med andre råvarer vi kjøper inn, og til slutt blir det en smøring som vi produserer på Lillehammer.
Grunnstammen i all skismøring består av voks av ulik opprinnelse. Deretter tilsetter man diverse tilsetningsstoffer for å få fram de spesifikke egenskapene man ønsker.
- Når vi starter et nytt prosjekt, begynner det med en idé som vi selv eller noen andre har. Det innebærer at vi setter opp en resept, en innholdsfortegnelse omtrent som når du skal bake en kake. Deretter lager vi prøver av det og setter i gang tester i ulike temperatur- og snøforhold. Voksen testes av Swix Racing Service-teamet innen både langrenn, skiskyting og alpint, som rapporterer tilbake til forskningsavdelingen, som igjen analyserer resultatet.
Utvikling av en ny voks er en lang prosess som kan ta opptil fire år.
- De store revolusjonene tar lang tid og krever mye ressurser. Vi setter selvsagt opp kriterier for produktet gjennom alle trinn. Det gjør at når vi først lanserer et produkt på markedet, så vet vi at det fungerer.
Reseptene er naturligvis hemmelige. Det er «Coca-Cola-prinsippet» som gjelder. Til glede for alle nostalgikere finnes de tre opprinnelige fargene rød, grønn og blå fortsatt i sortimentet den dag i dag, nå supplert med flere farger.
- Det fargesystemet er grunnlaget for alt og de facto industristandard i dag. Alle våre konkurrenter har kopiert det. Blå Extra er nå blitt en klassiker. Det har til og med blitt en definisjon på en viss type skiføre. Når du har «Blå Extra-føre», da har du god glid, godt feste, solen skinner og sjokoladen er passe varm.
Spørsmålet er bare hvor mye mer voks egentlig kan utvikles.
- Mye er svaret, vi har mye igjen å gjøre, konstaterer Lars Karlöf. Hvorfor vi smører en ski er jo for å optimalisere skiens belegg i forhold til underlaget. Og snø er verdens vanskeligste materiale, det har vi ikke forstått fullt ut ennå. Det som gjør snø så vanskelig, er at den er i konstant omvandling. Der jobber vi mye med materialer som kan tilpasse seg og endre seg ut fra forholdene.
På Swix forskningssenter analyserer forskerne blant annet friksjonskoeffisienten nøye. Hva er da det, og framfor alt hva innebærer det for smøringen? Svaret får vi av smøreguruen Lasse Jonsson hos Swix' svenske generalagent Sportmarket.
- Skien har en viss utforming, akkurat som snøens overflate. Mellom disse har du et belegg som du smører, og da får du en viss friksjon mot snøen. Når man snakker om glid, vil man ha så lite friksjon eller så lav friksjonskoeffisient som mulig.
Enkelt uttrykt handler voks egentlig bare om to ting: glid og feste. Hvis snøen er fuktig, suger skien seg fast og gliden blir dårlig, noe som krever en annen type voks enn om snøen hadde vært kald og tørr. Festevoks er et ekstremt komplisert produkt fordi den i det ene øyeblikket skal gi god glid (lav friksjonskoeffisient) for i det neste å gi godt feste (statisk friksjon).
- For en konkurranseløper i klassisk langrenn er begge delene veldig viktige, sier Lasse Jonsson. Derfor tester vi og prøver så lenge som mulig for å finne den optimale kombinasjonen. Som mosjonist synes man kanskje at man har kanonski når man har godt feste, men skal man konkurrere og det er hundredeler som avgjør, da må man også ha superglid.
Smøringen har ofte hatt avgjørende betydning i skirenn. Det er lett å bomme med smøringen, og det kreves fingerspissfølelse for å få skiene til å gli best mulig. Lasse Jonsson går så langt som å hevde at smøring ikke er en vitenskap, men en kunstform.
Samtidig påpeker han at smøring, ikke bare for eliteutøvere, men også for alle oss «blåbær», er en forutsetning for å få mest mulig ut av skigåingen.
- Med en perfekt smurt ski får man en utrolig opplevelse, enten det er konkurranse eller en vanlig tur i skogen. Man skal ha riktige produkter for den typen løper man er, og da finnes det et stort utvalg i dag. Den som har fått teste og sammenligne en optimalt smurt ski mot en upreparert, trenger aldri å lure lenger. Men vi ser at folk slurver utrolig mye med dette, og derfor jobber vi mye med den delen sammen med våre forhandlere og med egne clinics.
Selvsagt har det også forekommet kritikk mot bruken av skismøring. Da Swix først ble lansert, ble produktene møtt med skepsis. I senere tid har enkelte hevdet at skismøring er et overvurdert produkt. I 2005 skrev Leonid Kuzmin, ektemannen til den tidligere langrennsløperen Antonina Ordina og på det tidspunktet doktorgradsstipendiat ved Mittuniversitetet i Östersund, en avhandling der han hevdet at skismøring skaper mer besvær enn glede for de fleste skiløpere. I stedet mente han at det var mye bedre å utnytte skibeleggets egne positive egenskaper.
Påstanden var mildt sagt kontroversiell. Forskningsresultatene hans ble imidlertid avvist både av Swix og av andre i bransjen.
- Han hadde ikke rett, og han hadde ikke gjort undersøkelsen på en vitenskapelig måte, men trukket forhastede konklusjoner uten at det fantes noe grunnlag for det, sier Lars Karlöf. En annen viktig ting å tenke på er at det han skrev, snarere handlet om skisålens struktur enn om smøring eller ikke smøring, men det har forsvunnet i debatten.
Selv om et lite antall konkurranseløpere prøvde å gå usmurt etter Kuzmins anbefaling – noen med suksess, skal det sies – har flertallet ifølge Lars Karlöf likevel gått tilbake til å smøre igjen. I dag deler de aller fleste oppfatningen av hvilken forskjell riktig smøring kan gjøre for skigåingen.
Det siste tiåret har Swix hatt medvind. Smøring selger godt. Nærmere førti tonn forlater produksjonslinjene i Lillehammer hvert år, og Swix er i dag verdens største produsent. Konkurrenter finnes, blant andre sveitsiske Toko, tyske Holmenkoll, italienske Rode og svenske Skigo, men disse opererer først og fremst i de lokale markedene. Swix er med sine knappe 40 prosent av verdensmarkedet, både når det gjelder mosjonisten og på konkurransenivå, dominerende.
- Vi vil tro at det skyldes at vi har så høy kvalitet på produktene våre og en slik kontroll i hvert steg av utviklingen. Og også at vi har det mest komplette sortimentet. Smører du med Swix, så kommer du aldri til å bomme totalt med smøringen, sier Lars Karlöf.
Av: Jenny Olsson