Krystallenes form
Nyfallen snø har ofte skarpere krystaller. Med tiden rundes de av gjennom vind, trykk og temperatursvingninger. Formen påvirker både friksjon og slitasje.
Vallaboden - snø og smøring
Ulike snøtyper - slik påvirker snøen valget av skismøring
Temperaturen forteller ikke hele sannheten. Lær å skille mellom nysnø, finkornet snø, omdannet snø, grovkornet snø og kunstsnø - og forstå hvordan føret påvirker feste, glid og valg av skismøring.
Snøtypen er minst like viktig som temperaturen
To skiløyper ved minus to grader kan oppføre seg helt forskjellig. Den ene kan bestå av tørr, nyfallen snø med skarpe krystaller. Den andre kan være blank, hard og omdannet etter flere døgn med skiftende temperatur. Samme temperatur betyr derfor ikke automatisk samme smøring.
Når du velger skismøring, må du vurdere temperatur, fuktighet og formen på snøkrystallene samlet. Det gjelder både glid og feste. Du trenger ikke å kunne gjøre en vitenskapelig analyse av snøen, men det er verdifullt å kunne skille mellom ny og gammel snø, fin og grov snø samt tørt og vått føre.
Snøens fuktighet
Tørr snø og snø med fritt vann krever ulike egenskaper av smøringen. Nær null kan små endringer i vær og spor gjøre stor forskjell.
Snøens alder
Gammel og omdannet snø er ofte rundere, hardere, skitnere og mer slitende enn fersk natursnø. Kunstsnø kan være spesielt abrasiv.
Ni vanlige snøforhold i vallaboden
Inndelingen nedenfor er praktisk snarere enn meteorologisk. Grensene glir over i hverandre, men kategoriene hjelper deg med å forstå hva som skjer under skien og hvilken retning du bør tenke i.
Feste eller glid? Rådene om festesmøring gjelder klassiske langrennsski som skal smøres. Glidrådene gjelder glidflatene på langrennsski, alpinski og snowboard.
Kaldt og tørt
Tørr nysnø
Nysnø i tydelige minusgrader har ofte godt bevarte og skarpe krystaller. Føret kan kjennes tregt og knirkete, særlig når det er skikkelig kaldt.
- Kjennetegn
- Løs, lett snø med tydelige krystaller og svært lite fuktighet.
- Feste
- Hard festevoks som passer temperaturen, lagt i tynne og jevne lag.
- Glid
- Hard glidvoks og en fin struktur pleier å være et bra utgangspunkt.
Nær null
Fuktig nysnø
Når det snør nær null grader, er krystallenes opprinnelige form fortsatt bevart, men snøen inneholder mer fukt. Dette er et følsomt føre der festevoksen lett kan ise.
- Kjennetegn
- Nysnø som kjennes myk og fuktig, og som ofte kan klemmes sammen.
- Feste
- Myk festevoks eller egen nullvoks. Test forsiktig og unngå unødvendig tykke lag.
- Glid
- Velg glidvoks for fuktig, fin snø og unngå en altfor grov struktur.
Stabilt vinterføre
Finkornet snø
Snøen har begynt å omvandles, og krystallene har blitt mindre og rundere, men føret er fortsatt tørt. Dette er ofte et lettsmurt og populært skiføre.
- Kjennetegn
- Små, jevne korn som ikke lenger har nysnøens tydelige stjerneform.
- Feste
- Festevoks fungerer normalt bra. Følg temperaturområdet og bygg opp flere tynne lag.
- Glid
- Velg glidvoks for fin snø og aktuell temperatur.
Fuktig nullføre
Fuktig finkornet snø
Små, noe avrundede korn kombineres med høy fuktighet. Føret kan skifte raskt mellom godt voksføre, ising og et spor som begynner å kreve klister.
- Kjennetegn
- Finkornet snø som binder seg sammen og kjennes fuktig uten å være tydelig grov.
- Feste
- Myk festevoks eller nullvoks. På glaserte partier kan en tynn klistergrunning eller dekking være nødvendig.
- Glid
- Glidvoks for fuktig føre og en struktur som kan håndtere den tynne vannfilmen.
Eldre og omdannet
Gammel snø
Snøen har ligget en stund og blitt påvirket av vind, skiløpere og temperatursvingninger. Krystallene er mer avrundet, og sporet kan være både hardere og mer skittent.
- Kjennetegn
- Sammenpakket snø med avrundede korn og tydeligere slitasje i sporet.
- Feste
- Tørrvoks fungerer så lenge snøen er fin og tørr. Grovere eller blankere spor kan kreve klister.
- Glid
- En slitesterk glidvoks for gammel eller omdannet snø er ofte et bedre valg enn et rent nysnøprodukt.
Blankt og fuktig
Fuktig gammel snø
Eldre snø nær null grader blir ofte blank og glasert i sporet. Det er et typisk overgangsføre der tørrvoks kan begynne å slippe samtidig som et for mykt klister blir seigt.
- Kjennetegn
- Blankt spor, avrundede korn og tydelig fukt uten store mengder fritt vann.
- Feste
- Klister er ofte det sikreste grunnlaget. I enkelte fører kan det dekkes med tørrvoks for bedre følelse.
- Glid
- Velg et produkt for fuktig, omdannet snø og hold sålen ren for smuss.
Hardt og slitende
Grovkornet og isete snø
Snø som har smeltet og frosset om igjen består av store, harde korn. Den er slitende og kan raskt slite bort et for svakt festelag.
- Kjennetegn
- Store ispartikler, hard overflate, skare eller tydelig isete partier i sporet.
- Feste
- Slitesterkt klister, ofte med en grunnvoks tilpasset isete og grovt føre.
- Glid
- Prioriter slitestyrke. Grovere struktur blir mer aktuelt når snøen samtidig er fuktig.
Plussgrader og vann
Våt, grovkornet snø
I mildvær finnes det fritt vann mellom de store og avrundede kornene. Vannet kan skape sug under skien, og smuss fester seg lettere i sålen.
- Kjennetegn
- Våt, tung snø med synlig vann og store runde korn.
- Feste
- Klister for våt og grov snø. Legg heller et jevnt lag enn et unødvendig tykt.
- Glid
- Våtvoks, ren såleflate og en åpnere struktur som leder bort vann.
Tette og harde spor
Kunstsnø
Kunstsnø er tettere og ofte mer abrasiv enn natursnø. Nylagt kunstsnø i kulde kan være svært skarp, mens eldre kunstsnø blir mer lik grovkornet, omdannet snø.
- Kjennetegn
- Hard og kompakt overflate, ofte med uregelmessige korn og høy slitasje på smøringen.
- Feste
- Velg en slitesterk løsning etter temperatur og kornstørrelse. Klister blir vanlig når sporet er grovt eller glasert.
- Glid
- Bruk slitesterk glidvoks for kunstsnø eller grov snø og kontroller sålen oftere.
Slik vurderer du snøen på et halvt minutt
Du kommer langt med hendene, øynene og litt kunnskap om været det siste døgnet.
-
Se på krystallene
Ser du tydelige, skarpe snøflak er snøen ny. Små runde korn tyder på finkornet snø, mens store harde korn viser at snøen har omdannet seg.
-
Klem en neve snø
Faller den fra hverandre er føret tørt. Holder snøen sammen som en snøball, er den fuktig. Renner eller glinser den, finnes det fritt vann.
-
Kjenn på sporet
Et blankt, hardt eller isete spor er ofte mer omdannet enn snøen ved siden av. Vurder den overflaten skien faktisk skal gå på, ikke bare snøen på siden.
-
Tenk bakover i tid
Har det snødd nylig, vært tøvær, frosset på eller blåst hardt? Værhistorikken forklarer ofte hvorfor snøen ser ut og oppfører seg slik den gjør.
Rask oversikt fra snøtype til smøretankegang
Oversikten er en generell veiledning. Temperaturspennet på det aktuelle produktet og produsentens anbefaling gjelder alltid først.
På mobil kan du sveipe tabellen sidelengs for å se alle kolonnene.
| Snøtype | Kjennetegn | Feste | Glid |
|---|---|---|---|
| Tørr nysnø | Skarpe krystaller og lav luftfuktighet. | Hard tørrvoks i tynne lag. | Hard glidvoks og fin struktur. |
| Fuktig nysnø | Skarpe krystaller med mer fukt. | Myk tørrvoks eller nullvoks. Vær oppmerksom på ising. | Produkt for fuktig, finkornet snø. |
| Finkornet snø | Små og noe avrundede korn. | Tørrvoks etter temperatur. | Glidvoks for finkornet snø. |
| Fuktig finkornet snø | Finkornet snø som binder seg sammen og kjennes fuktig uten å være tydelig grov. | Myk festevoks eller nullvoks. På glaserte partier kan en tynn klistergrunning eller dekking være nødvendig. | Glidvoks for fuktig føre og en struktur som kan håndtere den tynne vannfilmen. |
| Gammel snø | Avrundede og sammenpakkede korn. | Tørrvoks hvis snøen er tørr og fin, ellers klister. | Slitesterkt produkt for omdannet snø. |
| Fuktig gammel snø | Blankt spor, avrundede korn og tydelig fukt uten store mengder fritt vann. | Klister er ofte det sikreste grunnlaget. I enkelte fører kan det dekkes med tørrvoks for bedre følelse. | Velg et produkt for fuktig, omdannet snø og hold sålen ren for smuss. |
| Grovkornet og isete snø | Store, harde og slitende korn. | Klister med god slitestyrke. | Slitesterk glidvoks. Grovere struktur når snøen er fuktig. |
| Våt, grovkornet snø | Store korn og fritt vann. | Våtklister. | Våtvoks, ren såle og åpnere struktur. |
| Kunstsnø | Tett, hard og ofte svært slitende. | Slitesterk løsning med tørrvoks eller klister etter føre. | Slitesterk glidvoks for maskinsnø eller grov snø. |
Snøordlisten
Det finnes mange lokale og dagligdagse uttrykk for snø. Her er noen av de vanligste som også er nyttige når du vurderer skiføret.
- Nysnø
- Nyfalt snø der krystallenes opprinnelige form fortsatt er tydelig.
- Puddersnø
- Svært lett, tørr og løs nysnø.
- Finkornet
- Snø med små korn som har begynt å rundes av og omdannes.
- Grovkornet
- Store, avrundede is- og snøkorn, ofte etter tøvær og gjenfrysing.
- Omdannet
- Eldre snø som er forandret av temperatur, vind, trykk eller smelting.
- Kunstsnø
- Maskinprodusert snø som ofte er tett og slitende.
- Skare
- Et hardt frosset overflatelag oppå mykere snø.
- Kram snø
- Fuktig snø som lett lar seg forme og pakke.
- Våt snø
- Fuktig og tung snø nær eller over null grader.
- Slaps
- En blanding av smeltet snø og vann.
- Fokksnø
- Snø som er flyttet og pakket av vinden.
- Glasert spor
- Et blankt og hardt skispor der snøen er polert eller frosset til.
Vanlige spørsmål om snø og smøring
Er lufttemperaturen eller snøtemperaturen viktigst?
Begge er relevante, men følg alltid temperaturen som produsenten oppgir på produktet. Noen skalaer tar utgangspunkt i lufttemperatur og andre i snøtemperatur. Snøtemperaturen endrer seg ofte langsommere enn luften, særlig etter raske værskifter.
Når skal jeg gå fra festevoks til klister?
Det avgjøres først og fremst av snøens struktur, ikke bare av om termometeret viser plussgrader. Klister blir aktuelt når snøen er omdannet, grovkornet, isete eller våt. Fuktig nysnø nær null kan fortsatt være et voksføre.
Hvorfor glir skiene dårlig i skikkelig kald nysnø?
Kald nysnø har skarpe krystaller og svært lite fukt. Friksjonen blir høy og føret kan kjennes tørt og tregt. En hard glidvoks, grundig børsting og en fin beleggstruktur er normalt et godt utgangspunkt.
Hvorfor slites smøringen raskere på kunstsnø?
Kunstsnø er ofte tett, hard og abrasiv. Den kan derfor slite ned både festevoks og glidvoks raskere enn myk natursnø. Slitesterke produkter og et godt grunnlag blir ekstra viktig.
Hvorfor iser festevoksen rundt null?
Fuktige snøkrystaller kan feste seg i et for mykt eller for tykt festelag og deretter fryse fast. Velg en mer presis nullførevoks, legg tynnere lag og prøv voksen på snøen før du bygger opp hele festesonen.